Vi kan handle med bedrifter. Vi kan ha leverandører og produsenter. Vi kan måle suksess i fortjeneste, stort utbytte eller gode bunnlinjetall.
Eller vi kan handle med folk. Få venner. Måle suksess i hvordan vi jobber sammen.
Dag Hvalshagen i Conor har valgt den siste varianten. Han starter hver dag med å høre hvordan leverandørene hans har det, og han runder gjerne av kvelden med å chatte med dem om alle de små og store tingene som skjer i et helt vanlig liv.
«Jeg tenker at de er vennene mine. At hvem de er og hvordan de har det nesten er like viktig som hva de leverer!»
Og sånn har det vært helt siden han startet opp i 1994. For Dag er det ingen som jobber for hverandre, de jobber med.
Vi kan ikke bare følge kravene, vi må bry oss om hva som faktisk skjer der ute!
Bevisst bevisst
Ane Haave Sveen i Factlines har jobbet med Dag og Conor i flere år og er helt tydelig på at de er en kunde bevisst sitt samfunnsansvar. «Dag får tilsendt Code of Conduct fra underleverandører og har særdeles god innsikt i minstelønn og andre arbeidsforhold i Kina. Samtidig er dette er noe han har jobbet med lenge, noe som kommer helt tydelig frem i måten han jobber på – hver eneste dag.»
Ett av tiltakene Conor har gjennomført er at de stiller krav om at leverandørene skal ligge minimum 10% over minstelønn for den regionen de operer i. I tillegg har de et eget skriv de distribuerer til alle sine samarbeidspartnere der de oppfordrer til «FEEL GOOD, do the right thing». Her ber rett og slett Conor om at man sier nei til ordre, også fra dem, om noen presser priser, leveringstider eller annet så hardt at det er fare for brudd på arbeidsrettigheter og etisk handel.
«Vi har hatt som mål å hele tiden lære og forstå hvordan vi kan påvirke på en fornuftig måte. Og en ting som har blitt helt klart for oss, er at vi ikke kan bestemme med vestens syn hvordan alle andre skal drive.»
Dag forteller om en opplevelse der en av hans leverandører i Pakistan tok kontakt med han for å drøfte en vanskelig situasjon. En ansatt var blitt enkemann og nå stod valget mellom å la hans ti år gamle sønn bli med på fabrikken og kanskje til og med bidra, eller la mannen gå – uten håp om noen ny jobb. Skulle man la familien gå fullstendig til grunne eller tillate det vi i Norge ville kalt barnearbeid uten å blunke?
Disse dilemmaene stiller krav til oss, vår kunnskap og våre systemer.
Med Factlines på laget
For nettopp kunnskap, forståelse, åpenhet og gode rapporter legger grunnlaget for at vi skal kunne manøvrere i et tidvis uoversiktlig etisk landskap. Der vi er vant med sterke fagorganisasjoner er det i Kina et helt annet system og en helt annen aksept for organisering. «Samtidig må vi også forstå at det er ulike regler for når man for eksempel regnes som voksen rundt i verden. Stort sett er det når du er ferdig med grunnskolen, og det kan være når du er 14 eller 17 eller som oss – nærmere 19. Uansett er dette hensyn vi må ta.»
Og med all den kunnskapen og det engasjementet Dag har, kan det være lett å tenke at han kan tilfredsstille Åpenhetslovens krav på egenhånd. Likevel setter han stor pris på måten han kan jobbe med alle disse spørsmålene sammen med Factlines.
«Det viktige for oss når vi får en rapport er ikke bare å kunne sende den til kunden, vi vil også vite hva de har svart. Rapportene gir rett og slett godt innsyn på svarene bedriftene gir, og vi ser tydelig hvilken retning vi går hvert år. Med Factlines får vi enkelt oversikt, og det med en fornuftig tidsbruk og pris. Kort sagt gjør de ikke etisk handel for tungt å jobbe med – de gjør det enkelt!»
Og i tilfelle du lurte; enkemannen og sønnen fikk bli ved fabrikken, sånn at livet kunne gå videre. Ikke som normalt, men fortsatt ganske trygt.
