Factlines – Guide til EUs Aktsomhetsdirektiv (CSDDD)

Introduksjon til aktsomhetsdirektivet

EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) forplikter næringslivet til å ta ansvar for menneskerettigheter og miljø i sine leverandørkjeder; både nasjonalt og internasjonalt.

Åpenhetsloven gjør at norske virksomheter er godt tilpasset CSDDD. Allikevel er det forskjeller: virksomhetene er ansvarlige for å aktsomhetsvurdere menneskerettigheter, identifisere risiko fra miljøutslipp, og for å ha en klimaomstillingsplan. Et eksempel på dette er at menneskerettighetsdomstolen i Sveits nylig konkluderte med at det å ikke hindre klimautslipp er brudd på menneskerettighetene.

‍CSDDD tar sikte på å skape like konkurransevilkår for virksomheter. Dette gjøres ved å sikre at alle må overholde menneske- og sosiale rettigheter, miljø og klima, øke åpenheten ved å forplikte seg til å begrense og lukke avvik (Ikke bare avvise leverandører med utfordringer), fremme risikostyring og styrke forbrukernes og investorenes tillit.

Viktige milepæler i utviklingen av loven:

• 10. mars 2021: Europaparlamentet vedtok en resolusjon som ber om opprettelsen av CSDDD for å øke bedriftens ansvarlighet for bærekraft.
‍
‍• 23. februar 2022: EU-kommisjonen foreslo CSDDD, og initierte lovgivningsprosessen.

‍• 2023-2024: Direktivet ble foredlet og endret gjennom forhandlinger mellom EU-institusjoner.
‍
‍• 15. mars 2024: EU-rådet godkjenner CSDDD.

‍• 24. mai 2024: Formell godkjenning av Det europeiske råd, som markerer den endelige lovgivende godkjenningen.
‍
‍• 2024: Direktivet trer i kraft 36 måneder etter publisering i EUs offisielle tidsskrift, med en to-års gjennomføringsperiode for medlemslandene 2026.

‍• 2027: Ikrafttredelse, parti 1. 2028 parti 2, 2029 parti 3.

Hvilke krav setter CSDDD?

Hva må gjøres?

Gode prosesser for aktsomhetsvurderinger: Innhenting av data fra leverandører og leverandørkjedene for å identifisere, forebygge og redusere negative menneskerettigheter og miljøpåvirkninger.

Faktiske og potensielle påvirkninger: Oppgi detaljer om faktiske og potensielle skadevirkninger, og tiltakene som er tatt for å håndtere dem.

Risikostyring: Beskriv hvordan menneskerettigheter og miljørisikoer håndteres og integreres i forretningsstrategier.

Interessentengasjement: Skisser interaksjoner med berørte lokalsamfunn, arbeidere og andre interessenter i due diligence-prosessen.

Klagemekanismer: Gi informasjon om tilgjengelige klagemekanismer for de som er skadet av selskapets aktiviteter.

Effektivitet av oppfølgingstiltak: Evaluer og rapporter om effektiviteten av oppfølgingstiltakene som er iverksatt.

Bekjempelse av klimaendringer: Redegjøre for virksomhetens operasjonalisering av plikten til å begrense global oppvarming og oppnå klimanøytralitet innen 2050. Planen skal oppdateres hver 12. måned.

Hvem gjelder Aktsomhetsdirektivet for?

• Virksomheter med mer enn 1000 ansatte og en årlig omsetning over 450 millioner euro.
‍
‍• Finansforetak er omfattet av direktivet, men kun underlagt å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for sin leverandørkjede, ikke for kunder som mottar varer og tjenester.
‍
‍• Konsoliderte morselskap er omfattet av direktivet dersom konsoliderte tall for gruppen møter direktivets terskelverdier.
‍
‍• 2027 Selskaper med 5000 ansatte og en omsetning over 1500 Mill Euro
‍
‍• 2028 Selskaper med 3000 ansatte og en omsetning over 900 Mill Euro
‍
‍• 2029 Selskaper med 1000 ansatte og en omsetning over 450 Mill Euro

Sammenligning mellom åpenhetsloven og CSDDD

Kriterier

Åpenhetsloven

CSDDD

Aktsomhetsvurderinger menneskerettigheter

Miljøkonsekvens vurderinger

Redegjørelsesplikt

Interessentengasjement

Leverandørkjedeinnsikt

Klagemekanismer

Jevnlige oppdateringer og rapportering

Juridisk og finansielt ansvar

Ikke ansvarlig for tredjepart, men ikke lov å bare sende ansvar nedover kjeden

Det er et viktig prinsipp i direktivet at selskapene ikke bare kan sende ansvaret ned i kjeden til produsenter og underleverandører. Ansvaret må fordeles rettferdig, rimelig og ikke-diskriminerende (Artikkel 10/11). Dette betyr at en stor kjøper har ansvar for å hjelpe små leverandører med samsvar.

Oppsigelse av kontrakt med leverandør på grunn av brudd på pliktene skal kun brukes som siste utvei

Forebyggende og korrigerende tiltak skal prioriteres fremfor avslutning av forretningsforhold. Det er veldig viktig for å åpne for ærlighet og reell deling av utfordringer i stedet for hemmelighold av frykt for å miste kontraktene. Selskapene blir oppfordret til kun å trekke seg fra kontraktene hvis det av avslutte kontrakten ikke fører til en verre situasjon enn hvis de fortsetter forholdet og korrigerer den negative effekten.

Det er tilfeller der avslutning av kontrakten kan være den eneste løsningen, for eksempel om leverandøren produserer i et land eller et område der statlig tvangsarbeid er praksis.