Topro Industri AS er en norsk utvikler og produsent av hjelpemidler – i hovedsak ganghjelpemidler. Topro har en spennende historie på over 50 år. De startet som en attføringsbedrift med kommunale eiere. Det ble solgt for ca 1,5 år siden, og har kommersielle eiere i dag.
Topro har hovedkontor og produksjonsanlegg på Gjøvik, og produserer ca 100.000 rullatorer årlig, hovedsakelig med eksport til utlandet.
- Hva slags visjon har Topro; hvilken forskjell vil dere gjerne gjøre?
«Vi sier at vi selger trygghet og frihet til å fortsatt bevege seg når man blir eldre. Men det er ikke så lett å selge, fordi ingen ønsker seg i utgangspunktet rullator.»
«Vi skal produsere her på Gjøvik. Vi tenker at det er veldig mye bedre å produsere rullatorer i Norge enn i Kina. Det er rett og slett mer miljøvennlig siden vi bruker aluminium fra Norge som er produsert med vannkraft mens en i Kina bruker kullkraftverk. Men vi er likevel avhengig av å kjøpe noe fra Kina. Og når du har leverandører i den type land, i Asia, er det også kulturelle forskjeller, korrupsjon, barnearbeid osv».
- Dere har gjennomgått prosessen med å kartlegge deres leverandørkjede, nå for tredje gang. Hva har dere fått ut av dette?
«Vi føler en viss trygghet på at vi har kontroll på supply chain, i og med at vi gjennomfører det årlig og har en god rutine på det. Og god hjelp fra Factlines når vi går gjennom resultatene. Finner vi noe så kontakter vi leverandøren. Når vi tar inn nye leverandører, fra typisk Asia, så bruker vi Factlines aktivt til kvalifisering av nye leverandører og dokumentasjon. Det er veldig OK å bruke en ekstra kartlegging, som ledd i kvalifisering utenom den årlige undersøkelsen.»
- Hva kan denne type kartlegging som andre tiltak (f.eks underskrive CoC, audits, osv.) ikke kan?
«Det beviser at Topro tar dette alvorlig. Særlig i Kina. Den kontrakten de signerer betyr kanskje ikke så mye for dem, men når vi kjører den undersøkelsen hvert år så viser vi at vi har fokuset på det. Det er ikke en kontrakt som de har glemt, men det er et levende dokument, og det bidrar.»
Renommé – konsekvensen av å ikke gjøre noe. Og det er et lovverk man må forholde seg til. «Vi er forplikta til å gjøre dette, og ha kontroll på dette.»
- Hva er utfordringene med å kartlegge?
«Det går ganske greit, mer utfordrende å ikke få svar. Kvalitet og verdiene av svarene kan være en utfordring. Hvor sannferdig er svarene? Det får vi ikke sjekka 100 prosent, men Factlines har jo kultur-kunnskap, som ja-siing i Kina. Det er en skrivebords-øvelse; men som verktøy er det bra og jeg får en dokumentasjon som jeg kan bruke, for eksempel til NAV. Når vi fikk det siste anbudet så hadde NAV oppfølgingsspørsmål som jeg kunne besvare ut ifra den dokumentasjonen».
- Hvorfor valgte dere å bruke Factlines?
På grunn av lite interne ressurser og kompetanse. NAV krevde det, og vi må kunne dokumentere det. Det har blitt forsterket, og så kom de med oppfølgingsspørsmål, så det strammet seg til. Det blir mer spørsmål og fokus på dette.
«Et større firma har kanskje egne folk og kompetanse in-house, men vi har ikke kapasitet. Det er veldig fint å kunne kjøpe den kompetansen».
- Har dere fått det dere ønsket og tenkte dere skulle få ut av å gjøre en slik kartlegging av leverandørene?
«Ja, det synes jeg absolutt. Det er en større utfordring når man skal ta det et skritt videre, det faller på vår kapasitet. I en hektisk hverdag er det ikke lett å prioritere».
- Hvis du skulle gi tre gode råd til andre som er i samme situasjon som dere, eller skulle starte med å følge opp leverandørene sine, hva hadde det vært?
– Alle må jo ha et forhold til det her internt i bedriften, sette i gang en prosess internt. Se på Code of Conduct. På ledelsesnivå og nedover så man får et forhold til det.
– Har du lite kompetanse in-house, så søk kompetanse.
– Sette det ut livet, å faktisk gjøre det. Ikke bare teori, men man må implementere det i kontrakter og i dialogen med leverandørene.
