Alt du trenger å vite før du starter med bærekraftsrapportering
.png)
I vårt samfunn, der bærekraft er en avgjørende faktor for forretningsuksess, er det helt avgjørende å forstå EU-taksonomien. Vi har intervjuet Joana Belo Pereira, vår produktsjef, for å tydeliggjøre EU-taksonomiens rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Lær mer om de grunnleggende aspektene med EU-taksonomien: dens innvirkning, hvordan oppfylle kravene, og hvordan den legger til rette for bærekraftig økonomisk aktivitet.
Hvis du har noen spørsmål eller ønsker å lære mer om hvordan Factlines kan hjelpe deg med EU-taksonomien, kan du kontakte oss via knappen nederst på siden eller gjøre det her.
– Joana, kan du kort forklare hva EU-taksonomien er, og dens betydning for bedrifter i sammenheng med bærekraftig finans?
EU-taksonomien er en hjørnestein i EUs rammeverk og legger til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter i tråd med målene i EUs grønne vekststrategi (Green Deal). Taksonomiforordningen etablerer det overordnede rammeverket for klassifiseringssystemet og definerer seks klima- og miljømål som de økonomiske aktivitetene kan bidra til oppnåelsen av. Hovedmålet er å gjøre EU-økonomien klimanøytralt i 2050.
– Hvilke selskaper er for tiden underlagt EU-taksonomien?
Som enhver lovgivning, har EU-taksonomien definert et spesifikt anvendelsesområde. Dette omfanget vil utvikle seg i løpet av de neste årene, noe som betyr at selskaper som ikke har en obligatorisk rapporteringsplikt i dag, kan finne seg selv under omfanget om et par års tid.
For øyeblikket påvirker taksonomien ikke bare selskaper i EU, men også for EØS-noterte selskaper og de utenfor EU som driver vesentlige virksomheter i unionen gjennom datterselskap. Selskaper som oppfyller to av de følgende tre kriteriene blir ansett som et stort selskap i EU; har over 500 ansatte, salgsinntekter på mer enn 324 mill. kr (40 mill. euro), eller en balansesum over 157 mill. kr (20 mill. euro). Når det er sagt, så har alle selskaper muligheten til å gjennomføre rapporteringen, så om man ikke er pålagt i dag, er det bare å begynne med forberedelsene først som sist.
– Hvor skal selskaper for øyeblikket levere inn sin taksonomi-rapportering?
Selv om intensjonen er å ha en sentralisert instans der alle taksonomivurderinger skal sendes inn, er ikke denne opprettet per dags dato. For de berørte foretakene med rapporteringsplikt må all informasjon publiseres som en del av styrets årsberetning og offentliggjøres. Det er en viss fleksibilitet når det gjelder formatet - å sende inn som en separat taksonomirapport eller legge den til i bærekrafts- eller årsrapporten.
– Kan du spesifisere hvilke bedrifter som påvirkes av taksonomireguleringene?
Både foretak/konsern av allmenn interesse (som børs, bank, forsikring og kredittforetak) og ikke-finansielle aktører (privateide selskaper, så vel som noterte selskaper) faller inn under omfanget av EU-taksonomien. Offentlige organer er for øyeblikket utenfor omfanget. I 2024, 2025 og 2026 vil rapporteringsplikten innføres trinnvis etter same model som EUs bærekraftsdirektiv (CSRD).
– Gjelder EU-taksonomien for selskaper basert utenfor EU, inkludert de i Storbritannia?
Selv om primær jurisdiksjon for EU-taksonomien omhandler EU, vil flere selskaper utenfor unionen også vil være innenfor omfanget. Det kan være tilfelle hvis et EU-selskaps datterselskap er stort nok til å oppfylle to av de tre kvalifikasjonskriteriene, eller omvendt, hvis et selskaps hovedkontor befinner seg i EU og er børs-notert, vil datterselskapet –selv om de er basert i utlandet, komme under omfanget av reguleringen.
– Kan du fremheve viktigheten og fordelene ved å være i tråd med taksonomikriteriene? Spesielt med tanke på bærekraft og ESG?
Mot slutten av en taksonomivurdering bør bedrifter, som et minimum, forstå om deres viktigste økonomiske aktiviteter er innenfor omfanget av regelverket, og om de er i tråd med de spesifikke kriteriene. For å få til dette trenger de å gå gjennom en rapporteringsprosess for å gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse, ofte omtalt som dobbel materialitet. Denne vektlegger viktigheten av å forstå sammenhengen mellom virksomhetens eksterne påvirkninger og interne risikoer og muligheter. Det fremmer åpenhet, ansvarlighet og veloverveide beslutninger for alle involverte interessenter. Når det gjelder fordeler, kan foretak som kan vise til en imponerende alignment (Aktivitetene i en virksomhet som er omfattet av taksonomien som kan anses som bærekraftige i tråd med taksonomien.)-score år etter år, finne det lettere og billigere å skaffe kapital eller få tilgang til banklån.
– Hvilke tilnærminger kan bedrifter ta for å navigere og forstå EU-taksonomiens krav og kriterier?
Selv om en DIY-tilnærming til EU-taksonomien er fullt mulig (mye kan f.eks utledes fra EU-kommisjonens taksonomikompass), finner de fleste organisasjoner som er underlagt obligatoriske rapporteringskrav at prosessen med å strukturere, samle data og gå gjennom vurderingens krav er betydelig forenklet ved bruk av programvare. EU-taksonomien representerer rundt 24 000 sider med lover, regler, FAQs, tekniske vedlegg og støttedokumentasjon, så det er ikke uvanlig at bedrifter søker ekstern bistand for å gjøre rapporteringen mindre frustrerende og tidkrevende.
– Hvordan bør bedrifter tilnærme seg vurderingen for å tilfredsstille kravene til EU-taksonomien, og hvilke strategier kan de benytte for å forenkle rapporteringsprosessen?
Før de anser om aktivitetene sine er bærekraftige (alignment) må de først undersøke om de er innenfor omfanget av regelverket. Dette gjøres ved å gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse, ofte omtalt som dobbel materialitet. Etter at listen med aktiviteter er satt opp, må de gjennomgå en prosess med teknisk kartlegging (screening) for å verifisere om deres aktiviteter tilfredsstiller kravene, eller bare anses som kvalifiserte. Tilslutt må nødvendige finansielle KPIer legges inn (omsetning, investeringsutgifter (capex) og operasjonelle kostnader (opex) for foretak utenfor finansiell sektor) for å finne ut om de er i henhold til kravene for å anses som bærekraftig.
Som en regulering med en tidshorisont som strekker seg til minst 2050, vil ikke EU-taksonomien forsvinne med det første. Bedrifter som allerede er innenfor omfanget av reguleringen kan enten se på dette som en vanlig årlig rapporteringsøvelse, eller så de kan velge å bruke dette som en mulighet for å strømlinjeforme rapporteringsprosessen ved å følge den samme forhåndsdefinerte malen år etter år. I det tilfellet er det viktig å skape gode systemer for datahåndtering og ha en revisjonsordning på plass.
– Hva er de tre største taksonomi-utfordringene bedrifter står overfor, og hvordan kan disse takles best mulig?
Taksonomirapportering er utfordrene for selskaper uansett størrelse. Kompleksiteten som er involvert, behovet for sentralisert dokumentasjon, og den intrikate involveringen av ulike interessenter gjør det til en formidabel oppgave og er kanskje de beste eksemplene. Ett spesielt vanskelig tema er tvetydigheten som er skrevet inn i flere bestemmelser i selve taksonomien. Min anbefaling for å håndtere utfordringene er å innhente kompetanse på feltet om man ikke besitter denne selv, bruke tid på å forstå hva slags data som trengs for å kunne rapportere på kravene, og redusere de svært tidkrevende og manuelle prosessene med tilpasset programvare.
– Hvordan kan Factlines' nye taksonomi-programvare hjelpe bedrifter med rapporteringen?
Factlines' programvare reduserer mengden med manuelle oppgaver og avhengigheten av tungvinte regneark. Brukere kan enkelt få tilgang til tidligere oppføringer og dokumenter i påfølgende vurderingsår for å forbedre nøyaktigheten og effektivisere rapporteringsprosessen. Virksomheter som har rapportert tidligere, og som vet hvor frustrerende dette kan være, vil få en helt annen rapporteringsopplevelse med bruk av denne programvaren.
– Nå som vi nærmer oss slutten Joana, ønsker vi å stille ett siste spørsmål for våre lesere. Kan du dele noen råd for bedrifter om hvordan de best mulig kan forberede seg for rapporteringsjobben de har i vente?
Her er det mange ting jeg kunne nevnt, men jeg anbefaler at de ansvarlige starter tidlig for å forstå hvilke datamangler virksomheten har. Da kan de lage en plan for å dekke manglene for å kunne rapportere i tide. For visse industrier, som byggebransjen, kan EU-taksonomien også brukes til å forhåndskvalifisere nye prosjekter. Derfor ville jeg lest meg opp på dette eller spurt oss om råd for hvordan man best mulig kan tilnærme seg muligheten.
Se hvordan Factlines forenkler rapporteringen i henhold til EU-taksonomien
Factlines Rapportering for EU-taksonomien er designet for enklere håndtering av dokumenter med rask tilgang til historiske data. Utforsk en programvare som sikrer pålitelig og stabil rapportering år etter år.
Fyll ut skjemaet her, så kommer vi tilbake til deg så fort vi kan.
