Finansnæringen har vært mye i fokus mht ansvarlighet og bærekraft, og 10 mars ble nye rapporteringskrav iverksatt for finanssektoren. Offentliggjøringsforordningen omfatter krav til offentliggjøring av informasjon om hvordan foretakenes investeringer og virksomhet bidrar til bærekraftig utvikling, og krav til informasjon som skal gis ved salg av finansielle produkter. Taksonomien er et navigasjonsverktøy basert på klare kriterier som skal hjelpe investorer og relevante aktører i overgangen til en lav-karbon, bærekraftig og ressurseffektiv økonomi. Dersom et selskap skal betegnes for bærekraftig må en også følge menneskerettighetene.
I første omgang er det norske finansforetak, store selskaper og børsnoterte foretak som vil bli påvirket av dette, men senere er det planen at alt næringsliv som er avhengig av investeringer skal måtte følge rapporteringskravene. For norske bedrifter innebærer dette helt konkret at prising av selskaper, tilgang på kapital og prisen på lån, vil påvirkes. Det å være god på bærekraft vil fungere som en forutsetning for drift og vekst.
Hvilke konsekvenser vil kravene nedsatt i taksonomien ha for virksomheter her hjemme?
For at økonomiske aktiviteter skal stemples som bærekraftig må de iht kriteriene bidra sterkt til minst ett av seks miljømål. Det som er like viktig, er de sosiale minimumskriteriene som inngår i det å betegnes som bærekraftig. Selskaper som ikke er bevisst den sosiale delen, løper en betydelig risiko både overfor myndigheter, kunder og investorer. For markedet vil regelverket oppleves vesentlig mer inngripende enn slik det fremstår rent juridisk, fordi det vil virke inn på kapitalflyten i retning mot bærekraftige investeringer.
Nå stilles det også tydelige forventninger til hvordan et ansvarlig næringsliv skal ivareta sitt menneskerettighetsansvar, hvor kjernen ligger i å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. 50% av norske selskaper opplever det som utfordrende å kontrollere leverandørkjeden, ifølge en undersøkelse gjennomført av Amnesty. Tross dette er tilliten høy til at en selv ikke løper risiko for å bryte menneskerettighetene, mens faktum er at kun 15% har gjennomført risikokartlegging på dette området. I aktsomhetsvurderinger ligger det å vurdere og innarbeide systemer for risikostyring, og å kartlegge, forebygge og begrense negative konsekvenser, både internt og nedover i verdikjeden, og å gjøre rede for hvordan disse konsekvensene håndteres.
Se FNs veiledende prinsipp for næringsliv og menneskerettigheter og OECD sine retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
Gjennom å følge UNGP og OECD sine retningslinjer og prinsipper, vil din virksomhet være godt forberedt til å tilfredsstille kravene i taksonomien og styrke din konkurransekraft i møte med strengere reguleringer.
