Hvordan EU-taksonomien henger sammen med andre viktige ESG-rammeverk
.jpg)
Vi har intervjuet Joana Belo Pereira, produktleder for EU-taksonomi-produktet i Factlines, for å lære mer om hvordan taksonomien henger sammen med andre viktige ESG-rammeverk. Vi snakket om koblingen til bærekraftsdirektivet (CSRD), direktivet for bærekraftig aktsomhet (CSDDD), offentliggjøringsforordningen (SFDR) og åpenhetsloven.
Hvis du har spørsmål til Joana eller ønsker å lære mer om hvordan Factlines kan hjelpe deg med taksonomirapportering kan du kontakte oss nederst i dette intervjuet.
– Joana, kan du begynne med å gi en kort oversikt over hva EU-taksonomien, CSRD, CSDDD, SFDR, og åpenhetsloven i Norge innebærer?
Selvfølgelig. Alle disse kriteriene og retningslinjene henger sammen i sitt mål om å gjøre selskaper mer ansvarlige, transparente og bærekraftige. De understreker viktigheten av å vurdere menneskerettigheter, miljøpåvirkning og bærekraftige praksiser i forretningsdrift og rapportering. Mens åpenhetsloven og CSDDD fokuserer på aktsomhetsvurderinger i operasjoner og leverandørkjeder, handler CSRD og EU-taksonomien mer om rapportering og klassifisering av bærekraftige aktiviteter.
EU-taksonomien utgjør grunnlaget for å identifisere bærekraftige investeringer og aktiviteter innenfor EU, og søker å kanalisere kapital mot mer miljøvennlige prosjekter. I tråd med dette har EU introdusert CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive, som supplerer taksonomien ved å stille krav til selskapers rapportering om bærekraft. CSRD sikrer transparens og fremmer tillit hos investorer og forbrukere ved å kreve at selskaper gir detaljert informasjon om deres sosiale og miljømessige påvirkning.
På en global skala fungerer OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper som en rettesnor for ansvarlig virksomhetsstyring, med fokus på økonomisk, sosial og miljømessig ansvarlighet. Disse retningslinjene danner et viktig referansepunkt for selskaper som opererer på tvers av nasjonale grenser. I Norge har vi åpenhetsloven, som likner på initiativene på EU-nivå. Loven forplikter store selskaper til å gjennomføre grundige aktsomhetsvurderinger i forhold til menneskerettigheter og arbeidsforhold, både innad i egne operasjoner og i leverandørkjedene. Dette styrker forbrukernes tillit til at produktene og tjenestene de kjøper ikke er på bekostning av menneskelige eller miljømessige verdier.
I forlengelsen av disse nasjonale og internasjonale regelverkene, har EU-kommisjonen lansert CSDDD, Corporate Sustainability Due Diligence Directive. Dette aktsomhetsdirektivet styrker selskapers ansvar for deres leverandørkjeder på EU-nivå, med spesiell vekt på menneskerettigheter og miljøhensyn. Formålet er å skape en mer robust og enhetlig tilnærming til bærekraftig forretningspraksis EUs indre marked.
– Hvordan har disse kriteriene som mål å fremme bærekraft, transparens og ansvarlige forretningspraksiser?
Disse kriteriene tjener et dobbelt formål; de fungerer som juridiske avskrekkingsmidler mot ikke-bærekraftige aktiviteter samtidig som de fremmer positive initiativer. Ved å trekke tydelige linjer mellom akseptabel og uakseptabel oppførsel, og støtte bærekraftige handlinger som resirkulering og sirkulære modeller, har disse kriteriene som mål å fremme et mer ansvarlig næringsliv. De oppmuntrer bedrifter til å vurdere den bredere virkningen av deres aktiviteter, og sikre at bærekraft, transparens og ansvarlighet står i forkant av forretningspraksiser.
– Er det felles mål, eller temaer som går igjen i klima og miljø, sosiale forhold og ansvarlig og etisk forretningsstyring (ESG)?
Ja, det overordnede temaet er bærekraft. Selv om hvert kriterie kan fokusere på spesifikke aspekter, som miljøvern, sosialt ansvar eller bedriftsstyring, bidrar de alle til det større målet om å skape en bærekraftig fremtid. De arbeider sammen for å sikre at bedrifter overholder juridiske krav og bidrar positivt til samfunnet og miljøet.
– Hvordan fører overholdelse av ett kriterie ofte til behovet for å overholde andre kriterier, og skaper et sammenkoblet regulatorisk landskap?
Det er ikke bedriftene som bestemmer hva de må overholde; det er det lovgiverne som gjør. Så det første spørsmålet enhver bedrift må stille seg er: Er jeg innenfor eller utenfor omfanget av denne loven? Vanligvis bør loven selv gi et enkelt svar ved å skissere et sett av kriterier for overholdelse: virksomhetens plassering, størrelsen på bedriften, hvor mye penger bedriften genererer, og dens potensielle sosiale og miljømessige innvirkning. Generelt sett er det slik at noen bransjer eller aktiviteter som er merket med å ha høyere påvirkning, har en tendens til å bli underlagt mer granskning enn andre.
EU-direktivene og -forskriftene styres av et intrikat regelverk. Unionens regelverk eller EU-retten (på fransk og engelsk: “aquis”), er et begrep for de samlede rettigheter og forpliktelser som sammenbinder EU-landene som medlemmer av EU. Disse lovene er flettet sammen og refererer ofte til hverandre, noe som betyr at overholdelse av ett direktiv vanligvis innebærer å måtte overholde flere andre. Det handler ikke bare om å velge hvilke kriterier man skal følge; bedrifter må forstå hele det juridiske rammeverket, som ofte strekker seg til internasjonale konvensjoner og protokoller. Disse lagene av lovgivning skaper et omfattende, om enn komplekst, system som bedrifter må navigere gjennom.
– Hva er konsekvensene for bedrifter som ikke oppfyller kravene i disse forskriftene?
Manglende overholdelse kan føre til forskjellige direkte konsekvenser, avhengig av straffene definert av loven og håndhevelsens strenghet fra nasjonale myndigheter. Disse kan variere fra bøter til mer alvorlige juridiske tiltak. Imidlertid kan de indirekte konsekvensene være like innvirkende, om ikke mer. Eksempler omhandler alt fra omdømmeskade og vanskeligheter med å sikre kontrakter til langvarige effekter på forholdet til interessenter og markedet.
– Hvordan kan manglende overholdelse negativt påvirke et selskapet?
Manglende overholdelse er ikke bare et juridisk problem; det er et tillitsproblem. Alvorlige tilfeller kan føre til betydelig omdømmeskade, som påvirker forbruker- og partnertillit. For B2C-bedrifter kan dette bety tap av kunder; for B2B kan det hindre vedlikehold og etablering av nye forretningsrelasjoner. Finansinstitusjoner ser også på manglende overholdelse som en risiko, noe som gjør det vanskeligere og dyrere for bedrifter å sikre finansiering. Graden av manglende overholdelse betyr også noe; mer alvorlige eller gjentatte overtredelser tiltrekker seg mer oppmerksomhet og strengere konsekvenser.
– Hvilke utfordringer møter bedrifter når de forsøker å tilpasse seg flere ESG-relaterte retningslinjer samtidig?
En av de primære utfordringene er kompleksiteten og mengden av krav. Å forstå og holde tritt med de forskjellige kriteriene kan være skremmende for mange bedrifter, spesielt de uten en dedikert bærekraftsavdeling. Det er også spørsmålet om årsrapportering, ofte utført av personer som kanskje ikke er fullstendig kjent med bærekraftskriteriene. Dette kan føre til misforståelser, oversette oppdateringer og tapt dokumentasjon. Det å overholde flere kriterier på en gang kan raskt fremstå overveldende, som igjen kan føre til feil og mangler.
– Kan du gi eksempler på rapporteringskompleksiteten de ansvarlige må forholde seg til?
Absolutt. Mange bedrifter trenger hjelp med å håndtere utfordringene knyttet til uklarhet eller sammensurium av datapunkter. Mengden informasjon og de subtile nyansene i det som etterspørres, kan føre til betydelig forvirring og feil. Det er også spørsmålet om dobbeltarbeid i rapporteringen og ulike standarder på tvers av kriteriene, noe som gjør det utfordrende å opprettholde en klar og konsekvent rapporteringsstrategi.
– Hvordan kan digitale verktøy og programvareplattformer som Factlines hjelpe bedrifter med å håndtere de ulike kravene?
Digitale verktøy og programvareplattformer tilbyr flere fordeler. De kan avmystifisere kravene ved å gjøre dem mer tydelige og forståelige. Konsekvent bruk av et digitalt verktøy sikrer også en kontinuerlig, organisert dokumentasjon, noe som letter byrden av årsrapportering betydelig og gjør tredjeparts revisjoner mye enklere. Disse verktøyene kan skifte fokus fra å forsøke å forstå hva som kreves, til heller å samle og analysere nødvendig informasjon.
– Kan sentralisering av dokumenter og data spare bedrifter tid og ressurser i rapporteringsøyemed?
Ja! Et sentralisert datalager eliminerer dobbeltarbeid og tid brukt på å søke etter tidligere dokumentasjon. Det reduserer ineffektiviteten forårsaket av ansattes turnover og tap av informasjon. Ved å ha en enkelt, pålitelig kilde for alle ESG-relaterte dokumenter og data, kan bedrifter strømlinjeforme prosessene sine, redusere feil, og spare betydelige tid og ressurser som ellers ville blitt brukt på å håndtere og søke etter spredt informasjon.
– Hvilken rolle spiller transparens i å forbedre interessentforhold og fremme et positivt ESG-omdømme?
Transparens er avgjørende for å bygge tillit og troverdighet hos interessenter. Det signaliserer at en bedrift er forpliktet til etisk praksis, langsiktig bærekraft og ansvarlighet. Ved å være transparent, overholder bedrifter kriteriene og viser dedikasjon til positive påvirkninger, noe som betydelig kan forbedre omdømme og relasjoner med kunder, partnere og investorer.
– Er det nye trender eller regulatoriske utviklinger som bedrifter bør være oppmerksomme på i tiden fremover?
Det regulatoriske landskapet er i kontinuerlig i utvikling. EU og andre organer har i økende grad som mål å tilpasse ESG- og finansstandarder. Dette betyr at bedrifter kan forvente en strammere regulatorisk håndtering i årene som kommer. Det å holde seg informert vedrørende disse utviklingene er avgjørende for selskaper for å forutse endringer og tilpasse sine praksiser deretter, og opprettholde overholdelse.
– Hvordan kan det å holde seg informert og jobbe proaktivt hjelpe bedrifter med å holde seg foran utviklingen av ESG-kravene?
Fordelen med å jobbe proaktivt er at man enklere får en oversikt og kan forberede seg på kommende kriterier før de trer i kraft. Siden lovgivning vanligvis kunngjøres godt på forhånd, kan selskaper som holder seg oppdatert på disse endringene justere sine praksiser og se på det som en mulighet for forbedring og differensiering. Å ligge foran kurven sikrer ikke bare overholdelse, det kan også gi en vesentlig konkurransefordel.
