Hver dag skjer det – små og store brudd på menneskerettigheter. Arbeidsforhold som ligger under forventet standard, mennesker som opplever å ikke ha makt over eget liv. Vi vet alle at det skjer, men det er lett å lukke øynene og tenke at det ikke angår oss. Eller bedriften vår. Med åpenhetsloven har du ikke lenger denne muligheten – nå må du åpne øynene og se hele virkeligheten du befinner deg i. Enten du vil eller ei. Åpenhetsloven har mål om en bedre arbeidshverdag for alle.
Det angår også deg
«Det vanligste vi ser nå, er at mange forsøker seg på at åpenhetsloven ikke gjelder dem. Kort sagt kan man si at den gjelder alle større bedrifter.» Siri Engesæth i Factlines er helt tydelig; det vil bare straffe seg å utsette dette. «Ingen forventer at du på magisk vis skal kunne redusere risikoen i alle ledd i kjeden din, men du må forsøke! Og du må begynne det arbeidet nå.»
For målet med åpenhetsloven er ikke å ta noen, men å rette opp i urett. Fokuset på menneskerettigheter og uverdige arbeidsforhold er et like viktig bærekraftsarbeid som noe annet, for med sosial bærekraft løfter vi verdens befolkning sammen.
«Det er ingen som skal diskvalifiseres gjennom denne nye loven,» fortsetter Engesæth, «målet er heller at man får en vridning som gjør at de som har et menneskerettsfokus vinner, mens de som kutter hjørner må vise frem at de gjør det!»
Må tåle lyset
I praksis betyr det at alle store bedrifter nå må ha en åpenhet rundt hvordan de håndterer menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, også hos sine underleverandører. Fra 1. juli 2022 skal informasjonsforespørsler fra allmennheten kunne besvares innenfor en frist på tre uker, og om ett år må bedrifter publisere en redegjørelse for hvordan de jobber med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold på sin hjemmeside.
Annina Luterbacher i advokatfirmaet BAHR anbefaler alle bedrifter å forankre fokuset og arbeidet rundt temaet i hele virksomheten. Man må kartlegge og vurdere hvor det finnes faktiske eller mulige konsekvenser som bedriften aktivt eller inaktivt bidrar til. «Jeg anbefaler at man stiller seg noen enkle spørsmål; Hvordan ser leverandørsiden vår ut? Hvilke samarbeidspartnere har vi? Hvordan overholdes menneskerettighetene i våre rekker?»
«Dette er jo risikoarbeid på lik linje med det man allerede gjør innenfor andre områder i bedriften,» fortsetter hun, «så dette kan jo egentlig de fleste fra før.»
Ikke for sent
At åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022 kan komme som en liten overraskelse på flere, men det er ingen grunn til å la arbeidet med dette ligge, selv om man er litt etter skjemaet nå.
Luterbacher har et klart råd til de som nå skal i gang med arbeidet; «Dere skal redegjøre for dette arbeidet før 30. juni hvert år fremover og alle funn skal presenteres i enten årsberetning eller på egen nettside. Det er med andre ord bare å begynne. Legg en plan for hvordan man skal jobbe med aktsomhetsvurderinger fremover, hvem som har ansvar for arbeidet og forankre dette i styret så snart som mulig. Etabler en god internprosess for hvordan etterspørsel om informasjon skal besvares, så man ikke bommer på frister. Forbrukertilsynet beskriver i noen overordnete punkter på sin nettside hvordan man kan komme i gang med arbeidet.»
«Den største utfordringen er at mange utsetter dette og ikke begynner å gjøre noe.» sier Siri Engesæth i Factlines. «Et annet aspekt er at det å følge opp leverandører og kunder på en forsvarlig måte er tungt om du bruker gammeldagse verktøy som e-post, pdfer og telefon. Men at det er tungvint gir deg ikke anledning til å lukke øynene og se bort fra det som pålegges deg!»
Factlines har en helhetlig digital løsning spesialisert innen bærekraft og åpenhetsloven. En SAAS-løsning, et webbasert verktøy, som gjør det mulig for de som bruker det å få risikoinformasjon direkte fra sine leverandører i tide til å kunne ta gode forretningsbeslutninger. «Vi leverer faktaene som gjør at du kan levere på kravene.»
Og levere – det må du altså!
«Det finnes ingen vei utenom,» fortsetter Engesæth. «Unnskyldninger som «Dette gjelder ikke meg», «Vi er jo norske» eller «Dette er en familiebedrift» holder ikke – kravene til åpenhet må følges!»
Og strengt tatt – åpenhetsloven har som formål å sette fokus på menneskerettigheter og sørge for at alle arbeidstakere, over hele verden, får bedre arbeidsforhold. Uansett.
Om du kan, gjennom din åpenhet, bidra til dette – så er vel det bare en gode?
