Begrepet konfliktmineral brukes for å beskrive mineraler utvunnet ved bruk av tvangsarbeid for å finansiere væpnede grupper. Mineralene med høyest risiko går ofte under kortnavnet 3TG; Tantal, wolfram, tinn og gull.
1. januar 2021 trådte EUs konfliktmineralforordning i kraft. Loven har blitt kalt både Conflict Minerals Regulation og Responsible Minerals Regulation. Målet med forordningen er å stanse handelen med mineraler produsert i konfliktfylte områder, ettersom de kan finnes i mange varer som brukes av EU-forbrukere som i våre mobiltelefoner, i biler og i smykker.
Smelteverk, EU-produsenter, ESG-bevisste selskaper og enhver enhet som bruker 3TG-mineraler vil måtte overholde reguleringen. EU-loven regulerer alle områder hvor det er høy risiko for tvangsarbeid og for at mineralproduksjonen finansierer konflikter. For tiden er dette 27 områder.
Ansvarlig anskaffelse av disse mineralene har vært lovregulert siden den amerikanske Dodd-Frank-loven fra 2010. Dodd-Frank-loven ligner på EU-loven, men dekker hovedsakelig kun mineraler fra Den demokratiske republikken Kongo. Omfanget av Dodd-Frank er leverandører til offentlige selskaper, så vel som ESG-bevisste selskaper og enhver enhet som bruker 3TG-mineraler.
Siden den gang har dette blitt regulert i OECD Due Diligence Guideline 2011, i EU Conflict Minerals Regulation 2017, av London Metal Exchange fra 2019 og nå i EUs Due Diligence-direktiv, CSDDD. Andre relevante forskrifter er den tyske Supply Chain Due Diligence-loven, den sveitsiske forskriften om pålagt aktsomhetsvurderinger for å unngå barnearbeid, Storbritannias moderne slaverilov og deres Bribery and Corruption Act, Japans retningslinjer for å unngå brudd på menneskerettigheter og Sør-Koreas obligatoriske aktsomhetsvurderingskrav for statlig sponsede prosjekter i CAHRA-definerte områder (se nedenfor).
Målet med EU-forskriften om konfliktmineraler er å stoppe:
• konfliktmineraler og metaller fra å bli eksportert til EU;
• globale og EU-smelteverk og raffinerier fra å bruke konfliktmineraler, og;
• gruvearbeidere fra å bli misbrukt.
Loven støtter også utviklingen av lokalsamfunn.
Forordningen betyr at EU-bedrifter må sikre at de importerer disse mineralene og metallene kun fra ansvarlige kilder.
Typiske utfordringer i sourcingen er enten/eller-tilnærmingen;
Det er vanskelig å finne de aktuelle mineralene produsert i områder som ikke er i konfliktområder. Det betyr at det er spesielt viktig å utvikle samarbeid og rutiner for å få til så ansvarlig innkjøp som mulig, fremfor å prøve å ekskludere konfliktområdene.
Det er praksis for litt enkel bruk av lister over godkjente leverandører uten at disse er oppdaterte.
Tilstrekkelig definisjon av hva som må til for at en aktsomhetsvurdering er god er ikke tilstede.
Det er for åpenhet om revisjoner.
Det er varierende kvalitet på revisjoner, og for utstrakt bruk av «tick-box»-revisjoner.
Det er kommunikasjonsgap mellom oppstrøms- og nedstrøms i leverandørkjedene.
Oppfølgingsaktiviteter på bakken, selv om resultatet ikke blir perfekt, blir ikke verdsatt høyt nok sammenlignet med perfekte papirer uten «bevis».
De juridiske tekstene finner du her https://policy.trade.ec.europa.eu/development-and-sustainability/conflict-minerals-regulation/legal-texts-and-other-documents_en
Siste liste over hvilke konfliktberørte og høyrisikoområder som i dag er registrert og hvor da lovginingen gjelder, den såkalte CAHRA-listen er her; https://ted.europa.eu/en/notice/-/detail/785184-2023
Vanlige spørsmål om forordningen om konfliktmineraler: https://policy.trade.ec.europa.eu/development-and-sustainability/conflict-minerals-regulation/regulation-explained_en
Og sist, en god kilde til informasjon om hvordan man skal nærme seg dette er the European Partnership for Responsible Minerals, EPRM, EPRM har medlemmer fra leverandørkjedeaktører, sivilsamfunn og myndigheter. https://europeanpartnership-responsibleminerals.eu
