Hva står ESG egentlig for?
ESG står for «Environmental, Social and Governance», eller «Miljø-, Sosiale- og Forretningsetiske forhold» på norsk. Helt konkret representerer dette en helhetlig tilnærming til bærekraft.
I overført betydning handler det om hvilket fotavtrykk din bedrift etterlater seg på alle områder i den verdenen vi lever i. Så om du skal si noe om deres ESG må du rett og slett begynne med å stille deg noen enkle, men store spørsmål;
- Hvordan påvirker vi miljøet?
- Hvordan behandler vi menneskene som på et eller annet vis er koblet til oss og vår drift?
- Hvilke forretningsetiske valg tar vi i hverdagen?
ESG beskriver et tredelt fokus på ikke-finansielle hensyn din bedrift tar i sin drift – og som på hvert sitt vis påvirker klima og miljø, sosiale forhold og rettigheter.
Hvorfor ESG?
Det er helt åpenbare grunner til å følge ESG, men det er ikke alltid like tydelig hvordan dette kan påvirke bedriften. ESG kan for eksempel benyttes som en del av en finansiell risikovurdering, der man forventer at en god ESG-score vil gi en mer bærekraftig, langsiktig avkastning. Og på mange måter er denne tankegangen også en del av hvordan vi generelt tenker her i Norge.
Joana Belo Pereira er Product Manager EU Taxonomy i Factlines AS og forteller om et tydelig paradigmeskifte her til lands. “Ved å se på Norges historie er vi nå litt på vei bort fra den rene oljenasjonen vi har vært i mange år. Vi ser behovet for et mer bærekraftig næringsliv på alle plan, noe som gjør at vi ser en generell vridning.” Og dette handler ikke bare om at oljen en dag vil ta slutt – det handler vel så mye om Norges historiske fotavtrykk for fremtiden.
ESG i praksis
ESG legger altså føringer for hvordan vi jobber på et mer moralsk og etisk nivå. Joana forklarer det godt med et enkelt eksempel; «Du kan ha vegansk produksjon av innpakking laget av potetblomster. Tilsynelatende er ESG ivaretatt på alle måter i forhold til miljø, men om du må bruke slaver for å få disse produktene ut i markedet, så bryter du både det sosiale aspektet og den forretningsetiske delen. Da hjelper det ikke at sluttproduktet scorer skyhøyt på den klimavennlige skalaen – på veien dit har man brutt så mange andre viktige hensyn som gjør at det totale ESG-regnskapet på ingen måte går opp.»
En enkel leveregel som trolig vil kunne stå seg for enhver bedrift, er at de tingene du gjør i dag skal du også kunne gjøre om fem år; uten at det påvirker natur og samfunn. «Klarer man å forholde seg til det, så jobber man riktig i forhold til ESG», avslutter Joana.
Og det å sørge for at både mennesker, natur og hele samfunnet rundt oss kan leve godt med de avgjørelsene og retningene vi tar driften vår er kanskje ikke det verste vi kan jobbe med.
